Temadag 3 i pedagogikk - Onsdag 5. Mars 2008-03-07
Dysleksi i et inkluderingsperspektiv
Dagens forelesning ble holdt av Marianne Grønner, som er generalsekretær i Norges Dysleksiforbund. Hun fortalte om et prosjekt de har i forbundet som heter ”Dysleksivennlig skole”. I tillegg til å snakke om dette prosjektet gav hun oss verdifull informasjon om hvordan man som lærer kan lette hverdagen til elever med dysleksi diagnosen, og fortalte om metoder og verktøy man kan benytte seg av i undervisningen.
Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker, som er forbundet med svikt i det fonologiske systemet. Dette vil si at en person som lider av dysleksi har problemer med å knytte de ulike lydene i språket til de ulike tegnene. Selve ordet Dysleksi kommer fra de to ordene ”dys” og ”lexia”. Direkte oversatt betyr det ”vansker med ord”.
Et av Marianne Grønners hovedbudskap i forelesningen var at dysleksi rammer uavhengig av evnenivå. Hun mente at det ofte stilles for lave krav til dyslektikere. Det er viktig at dersom foreldrene til en elev melder bekymring for sitt barn, må man ta fatt i det.
Det er ikke ofte at man finner såkalte ”rene” dyslektikere. Det er flere andre karakteristiske vansker for elever med dysleksi. Disse er typisk for mange, men ikke alle.
ü Arbeidsminne. Dette er ofte svakere hos elever med dysleksi enn hos elever uten dysleksi. Det ”normale” arbeidsminnet ligger på 7 elementer (+/- 2). Med elementer kan man for eksempel mene beskjeder gitt i klasseromsituasjonen. Elevene blir ofte bråkete for å dekke over at de ikke får med seg det det er forventet at de skal.
ü Kortidsminne.
ü Langtidsminne.
ü Gruppering/kategorisering.
ü Likheter/ ulikheter.
ü Håndskrift/ finmotorikk. Her er typiske tegn at det er svært rotete i sekken, alt er liksom stappet ned på måfå. Dette gir også problemer med skriftutviklingen, og elevene har ofte problemer med å ha orden i bøker, dvs at de har et dårlig system generelt i sakene sine.
ü Vi finner også ofte en sammenheng med grovmotoriske vansker, disse barna er ofte hva vi kaller et klønete barn.
Hos elever som ikke får hjelp finner vi også andre tilleggsvansker. Dette kan være problemer som for eksempel lav selvtillit, angst, depresjoner eller konsentrasjonsproblemer.
For å unngå slike tilleggsvansker er det viktig å sørge for en tilfredsstillende motivasjon hos elevene. Det finnes flere ulike forutsetninger for motivasjon hos elevene.
ü Forventninger om å få til den oppgaven man skal gripe fatt i. Dette går på selvtilliten.
ü En opplevelse av mening med det man driver med. Dette går på den indre motivasjonen.
ü Forutsigbarhet. Dette går på trygghet.
ü Følelsen av kontroll. Dette går på det å føle medbestemmelse.
ü Støtte i læringsprosessen.
ü Positiv attribusjon. (Egen bekreftelse)
ü Tilbakemeldinger fra lærer på arbeidet. Dette dreier seg om konkrete bekreftelser.
At eleven får en diagnose, og selvinnsikten i egen diagnose bedrer ofte situasjonen for eleven. Dette fører til at eleven kan begynne å tenke at ”det er ikke jeg som er dum, men det er en årsak til at jeg ikke får til det de andre gjør”. Det er viktig å huske a det å få en diagnose gir en mulighet til å iverksette tiltak for å hjelpe eleven. Tidlige tiltak og god kompetanse er et gode både for skolen, elevene og miljøet i klassen. Det er imidlertid viktig å ha en kultur på skolen for å se om tiltakene faktisk virker. Evaluer alltid tiltakene. Jo tidligere tiltak blir iverksatt, jo mer sparer vi eleven og samfunnet. Formelen her blir:
Sett kortsiktige konkrete mål – iverksett tiltak – evaluer virkningen.
Suksessfaktorene er:
ü STRUKTUR
ü RESPEKT
ü KUNNSKAP
ü DELTAKELSE
