Tverrfaglig samarbeid i en inkluderende skole, – med fokus på ADHD og autismeforstyrrelser.
Dagens forelesning ble holdt av Tormod Jørgensen. Han jobber til daglig som rådgiver i Fredrikstad PP tjeneste, og hans spesialfelt der er autisme og seksualitet. Han jobber også privat som sexolog en kveld i uka.
Jørgensen forklarte tidlig i forelesningen at det å være lærer var det samme som å inneha en maktposisjon. Læreren er den som sitter på makten til å bedre situasjonen for den eller de av elevene som har behov for utreding og tilrettelegging i skolehverdagen. Jørgensen påpekte at ingen er like, og alle har krav på tilpasset opplæring i skolen i Norge i dag. Men, man må tenke på når den tilpassa opplæringen slutter, og når begynner spesialpedagogikken? Det er nemlig da man som lærer behøver hjelp utenifra, som for eksempel fra PP tjenesten.
Tormod Jørgensen tok oss gjennom hele prosedyren for hvordan man går frem når man er bekymret for et barn av en eller annen grunn. Selve utgangspunktet for å kontakte PPT er at det foreligger en bekymring for at et barn ikke reagerer eller utvikler seg som de øvrige barna i en gruppe.
Punkt en er å få nærhet til barnet. Dette er alltid en fornuftig strategi. På denne måten unngår man at gjentatte beskjeder som gis på avstand oppleves som mas av begge parter. En viktig huskeregel er at all atferd har en årsak. Atferden forsøker å formidle noe til omverdenen.
Punkt to er å forsøke å beskrive det barnet gjør på en mest mulig objektiv måte. Se gjerne på det som en slags logg. Denne loggen vil være med på å danne et bilde av atferden til eleven, og det gjør det lettere å se etter et mønster i atferden.
Det er viktig at alle de som har med en elev å gjøre har felles strategier rund denne eleven. Man må ha en felles måte å behandle eleven på, og felles holdninger til elevens atferd. Forskjellighet er noen ganger nødvendig for å behandle likt, og de fleste elever skjønner dette. Det er viktig å huske at elever ikke lærer av straff, men av belønning. En elev vil gjerne oppnå en belønning, og dermed strekke seg mot målet. Mens for noen som er vant til å bli straffet til slutt nærmest vil forvente seg dette, se på det som dagligdags, og dermed ikke bry seg like mye om det.
Det er ikke PPT som stiller diagnoser på barn, men BUP. (barne- og ungdoms psykiatrien) Men, hoveddelen av utredningsarbeidet rundt barnet gjøres av PPT. Når et barn har fått en diagnose må man huske å innarbeide hos barnet og de rundt det at barnet er ikke den diagnosen det har. Men det er som det er eller gjør som det gjør ofte på grunn av diagnosen.
Diagnosen ADHD:
ADHD er en slags koblingsfeil i hjernen. Dette fører til at alle de ulike sanseinntrykkene som sendes til hjernen ikke blir filtrert på den rette måten ut ifra hva som er nødvendig informasjon og hva som er unødvendig informasjon. (støy, lukt, synsinntrykk osv) ADHD er en dysfunksjon og ikke en hjerneskade. Denne dysfunksjonen rammer hovedsakelig de delene av hjernen som har med organisering og planlegging å gjøre.
ADHD: Attention – Deficit Hyperactivity Disorder.
Kjernesymptomene på ADHD er uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Det finnes også noen andre betegnelser på ADHD, disse er: Hyperkinetisk forstyrrelse, DAMP og MBD.
Fordelingen blant de som er rammet av ADHD er 3:1 gutter – jenter (blant barn). Blant voksne finner vi en fordeling på 2:1 gutter – jenter. 80-90 % har vansker i forbindelse med ADHD også i voksen alder.
Et barn med ADHD har en svak evne til å beregne og oppfatte hvor lang tid ting tar. De har ikke noe problem med hva og hvordan man skal gjøre ting, men NÅR og HVOR. Disse barna lever i ”nuet”, og de har problemer med å tilbakeskue og forutse. Et annet problem disse barna har er med å anvende sine erfaringer når det gjelder. De har generelt utføringsproblemer fremfor kunnskapsproblemer.
Avslutningsvis i forelesningen kom Jørgensen også inn på autisme, og han fortalt enkelteav særtrekkene hos personer med denne lidelsen og også asberger. Dessverre ble tiden brukt på disse diagnosene så knapp. (10 minutter)
